O du en gang så gode kondis hvor ble du av

Ja det kan faktisk være et godt spørsmål. Tilstedeværende er den i alle fall ikke.

Det fikk jeg smertefullt erfare i går da jeg skulle prøve meg på jogging for første gang på mange måneder.

Selv om jeg før sommeren hadde sånn delvis god kondis så har jeg jo nå fått erfare at kondis er ferskvare og om man ikke holder den ved like så forfaller den drastisk.....på kort tid.

Jeg har ikke trenet noe særlig siden i slutten av juni, bare tatt det rolig i sommer, med noen få fjellturer i bedagelig tempo. Så da jeg i et overmodig øyeblikk våget meg til å si ja til å være med på Løp Senja sin nybegynnergruppe så hadde jeg ikke noen anelse om hva som lå foran meg.

Etter å ha prøvd å trekke meg et par ganger før jeg dro hjemmefra så innså jeg at jeg kunne ikke feige ut og fikk med meg guttongen og stilte opp på parkeringsplassen ved lysløypa i Finnfjordmarka. Der ble jeg møtt av en gjeng godt trente damer og innså raskt at jeg nok ble den eneste nybegynneren den kvelden.

Men for en fantastisk gjeng...... kan ikke få fullrost de nok. De tok seg av meg der jeg pusta og pesa meg gjennom løypa, noe joggende og noe gående. Med sting, vond hals og lite pust så hadde kroppen en kamp med seg selv om å overleve, men jeg kom meg nå helskinnet igjennom og drømmen om å finne kondisen min igjen ble sett langt i det fjerne. Og drømmen om å kunne være med på Midnight Sun Marathon er ikke så fjern lengre.

For selv om kondisen er nesten ikke tilstedeværende for tiden så har jeg bestemt meg for at den skal letes fram igjen og jeg skal klare å komme meg på løpetrening neste mandag også. Og hvem vet.....om ikke så lenge så kan det faktisk hende at det er akkurat meg du møterpå vei opp brattbakken på intervalldrag. .....og ikke meg som står nederst i bunnen av bakken og venter på de andre :)