Er høsten kommet nå ?

Så var helga snart over igjen og som vanlig så har jeg brukt helga til ting jeg ikke rekker å få unna i løpet av uka. Dvs husvask, klesvask, legge sammen klær og få de på plass der de skal være...ja dere vet hvordan den leksa der går.

Skulle egentlig på jobb også på lørdag, men en litt sliten kropp og migrene natt til lørdag satte en stopper for det. Kroppen blir skikkelig slapp og sliten etter et migreneanfall så da er det best å bare holde seg hjemme i fall det dukker opp et nytt anfall dagen etterpå.

Men jeg har også fått trenet litt i helga, det til tross for at det har vært ganske så grått og regnet. Ja regner vel egentlig med at høsten har meldt sitt inntog nå. 

Men høsten er en nydelig tid, ingen tvil om det. Se bare på disse nydelige bildene som jeg tok i dag på skogsturen. Nydelige farger....

 

Nydelig....ikke sant ? Disse bildene er tatt i skogen rett bak huset mitt, er jo så heldig at jeg har et nydelig turterreng rett utenfor døra.

Har jo også vært så heldig at jeg har fått tilbringet tid sammmen med nest minste tantegull denne helga, og i dag har vi vært ute og plukket villbringebær og rips. Prøvde oss på litt solbærplukking også, men det falt ikke i smak hos verken den store eller den lille :)

Ble også en joggetur på meg nå på søndagsmorran. Våknet halv åtte og kjente at jeg ikke kom til åfå sove mer så jeg kom meg i treningsklærne og var klarfor en treningsøkt. Og ser jo at jeg trives mye bedre med å jogge på morran enn på ettermiddagen/ kvelden. Tror nesten dette er noe jeg må fortsette med. Alt virket liksom så mye lettere på morran, og jeg tror jeg klarte å jogge nesten 2 km tilsammen, med noen korte gåpauser innimellom. Det går nå framover i alle fall. 

Resten av helga skal jeg bruke til å gjøre ferdig mine hjemmeoppgaver i kostholdsveilederstudiet jeg tar, og se de siste forelesningene. Nå er det bare litt over en mnd igjen til jeg skal ha eksamen, så det er vel bare å henge i med lesingen.

Ha en flott søndag alle sammen :)

Har du blinklysallergi ???

Hva er det med folk og blinklys da ???? Er det virkelig sånn at enkelte utvikler blinklysallergi med en gang de setter seg bak rattet eller ??

For de som bruker å sitte på med meg så vet de at det kan være en stor utfordring da jeg til tider er blitt betegnet som en hissig sjåfør. Her kjeftes det, tutes, hyttes med neven og i visse tilfeller så kan det jo hende at det dukker opp en finger i ruta....uten at jeg skal komme nærmere inn på hvilken finger det faktisk er. Men når det er sagt......så ser jeg ikke på meg selv som en hissig sjåfør, heller en som bruker ukonvensjonelle måter for å prøve å fortelle andre bilister at de ikke gjør slik jeg mener er  rett i trafikken. For ærlig talt.....noen har tydeligvis kjøpt lappen på postordre, det er det ingen tvil om.

Og for tiden er det ikke noe som irriterer meg mer enn de som har blinklysallergi !!!

Og dere som faktisk bruker blinklyset og er som meg...verdens beste sjåfør, hvor irriterende er ikke dette ?? F,eks i rundkjøringer når man står og venter på å kjøre, og så klarer ikke den personen man venter på å blinke for å fortelle hvor han skal. Eller i et kryss.....man venter og venter og bilen som kommer viser ikke at den skal inn i krysset så man tror at den skal forbi og må vente med å kjøre ut. Men såååå plutselig så svinger bilen av og skal inn i krysset alikevel.
Er det så veldig vanskelig å bokstavelig talt løfte en finger for å få slått på det blinklyset som faktisk er montert i bilen? Er det så utrolig vanskelig?

Det skal vel ikke så utrolig mye energi til for å løfte handa litt fra rattet og slå på blinklyset. Og dessuten så er det ikke så dyrt å kjøpe blinklysolje som dere tror. Kjøp en 5 liters dunk så har dere lenge om dere er redd for å bli fri og tenker at dere må spare.

Det som og er veldig irriterende med folk som ikke bruker blinklys er når de skal inn noen plasser, jeg ligger bak dem og så bare plutselig bråbremser de og svinger inn. Altså, hvordan kunne jeg se den komme, uten at du bruker blinklyset?

Nei ...nå skal jeg gå å ta blodtrykksmedisinen min og roe litt ned.

Men først...bare en liten påminnelse om kjøring i rundkjøringer....bare sånn i tilfelle du ikke er like god på det som jeg er. Ja for det er jeg jo egentlig best på :)

Hva skjedde nå liksom ??

Full av overmot etter mandagens trening så følte jeg at formen var sååå på topp dagen etterpå.....altså tirsdag, så da ble det en ny treningsøkt på meg. Kjente jo ikke noe til treningsverk i musklene etter joggeturen så jeg lurte jo på om formen min var MYE bedre enn jeg hadde trodd.

Dette går jo virkelig lovende suste det gjennom hodet mitt og jeg la ut på en ny treningstur.

Joda....bena kjentes helt topp de, selv etter at jeg var kommen hjem og kommet meg i seng. 

Men....og her kommer det et STORT MEN.......da jeg våknet i morges så trodde jeg seriøst at jeg hadde fått juling i løpet av natta. For så full av treningsverk som jeg var har jeg vel aldri vært før. 

Måtte rulle meg ut av senga for det å sette seg opp det gikk liksom ikke. Hadde jo plutselig funnet noen magemuskler godt gjemt der inne som ikke akkurat spilte på lag med hodet mitt. Jeg prøvde meg på kommandoen "Kom deg opp av senga " og magemusklene mine lo av meg og sa  " neida, det skal vi nå bli to om ". Og joda....det var ikke hodet mitt som gikk av med seiern der......så jeg rulla meg ut av senga, satte beina på gulvet og reiste meg opp. Og om det ikke hadde gjort vondt nok i magemusklene så fikk jeg nå smertelig erfare at treningsverk gjerne tar deg når du minst venter det. 

Det gjorde vondt å ta hvert eneste skritt, det gjorde vondt å tisse, komme seg opp av doen og få på seg klærne. Oh lord....hva skjedde liksom med kroppen min. Hvor kom alle disse musklene fra ???

Og hadde det ikke vært for at gelenderet på trappa vårt neppe hadde tålt vekta min så hadde jeg sikkert prøvd å gli ned der slik at jeg slapp det mest pinefulle...nemlig å gå ned trappa. 

Jada.....syns jeg hører alle som nå tenker at dette er jo common knowledge.....man blir støl etter trening når det er lenge siden sist, men jeg trodde jo i mitt overmot at jeg var mer fit enn jeg nok var og dermed denne redselsfulle opplevelsen.

Så nå blir det klokelig et par dager med hvile før jeg kaster meg ut i treninga igjen :)

O du en gang så gode kondis hvor ble du av

Ja det kan faktisk være et godt spørsmål. Tilstedeværende er den i alle fall ikke.

Det fikk jeg smertefullt erfare i går da jeg skulle prøve meg på jogging for første gang på mange måneder.

Selv om jeg før sommeren hadde sånn delvis god kondis så har jeg jo nå fått erfare at kondis er ferskvare og om man ikke holder den ved like så forfaller den drastisk.....på kort tid.

Jeg har ikke trenet noe særlig siden i slutten av juni, bare tatt det rolig i sommer, med noen få fjellturer i bedagelig tempo. Så da jeg i et overmodig øyeblikk våget meg til å si ja til å være med på Løp Senja sin nybegynnergruppe så hadde jeg ikke noen anelse om hva som lå foran meg.

Etter å ha prøvd å trekke meg et par ganger før jeg dro hjemmefra så innså jeg at jeg kunne ikke feige ut og fikk med meg guttongen og stilte opp på parkeringsplassen ved lysløypa i Finnfjordmarka. Der ble jeg møtt av en gjeng godt trente damer og innså raskt at jeg nok ble den eneste nybegynneren den kvelden.

Men for en fantastisk gjeng...... kan ikke få fullrost de nok. De tok seg av meg der jeg pusta og pesa meg gjennom løypa, noe joggende og noe gående. Med sting, vond hals og lite pust så hadde kroppen en kamp med seg selv om å overleve, men jeg kom meg nå helskinnet igjennom og drømmen om å finne kondisen min igjen ble sett langt i det fjerne. Og drømmen om å kunne være med på Midnight Sun Marathon er ikke så fjern lengre.

For selv om kondisen er nesten ikke tilstedeværende for tiden så har jeg bestemt meg for at den skal letes fram igjen og jeg skal klare å komme meg på løpetrening neste mandag også. Og hvem vet.....om ikke så lenge så kan det faktisk hende at det er akkurat meg du møterpå vei opp brattbakken på intervalldrag. .....og ikke meg som står nederst i bunnen av bakken og venter på de andre :)

Here we go ....

Etter mange år med bloggpause og et lite forsøk på å tre inn i bloggverdenen igjen....uten den helt store entusiasmen og tiden til det.....så har jeg laget meg en ny blogg.

Men denne gangen så har bloggen et helt annet fokus enn sist da jeg blogget om mammatilværelsen og interiør, noe som jeg var lidenskapelig opptatt av den gangen.

Jeg er blitt eldre, hele 39 år faktisk siden sist og mine prioriteringer har forandret seg mye siden jeg blogget sist. Interiør liker jeg fortsatt, men fra å lese massevis av interiørblader og interiørblogger hver måned, og bruke mye tid på å pusse opp gamle møbler så er dette ikke så fremtredende i livet mitt. Jeg leser faktisk ingen interiørblader lengre, og har ikke tatt i en malepensel på noen år nå. Og det føles helt greit.

For jeg kom til et punkt i livet mitt hvor jeg skjønte at det var noe som var mer viktig og som jeg trengte å bruke tid på, og det var meg selv.

Jeg kom til et punkt i livet hvor jeg totalt møtte veggen etter å ha vært der for alle, hele tiden, stilt opp på alt og aldri sagt nei til noe eller noen.

Jeg ble i bunn og grunn helt utslitt og var på den tiden både overvektig og i forferdelig form. Og da jeg fikk konstatert altfor høyt blodtrykk og måtte starte på medisiner så skjønte jeg at jeg måtte begynne en endring i livet mitt.

Men en endring og det å klare å komme i gang tar tid og det tar viljestyrke, og det har jeg slitt med. Prøvde flere ganger, men kollapset og gikk tilbake til mitt kjente liv igjen etter bare få uker.

Helt til i februar 2015

Da var jeg endelig klar for å bli mitt nye jeg og startet på en livsstilsendring som har tatt meg dit hvor jeg er i dag. 10 kg lettere, men med en lang vei igjen å gå før jeg når mitt endelige mål.

Denne bloggen bil jeg bruke som en slags dagbok og motivasjon, både for meg og for andre som trenger det, og det kommer ikke til å bli en fullstendig livstilsblogg med bare trening og sunn mat. For det er ikke det mitt liv handler om......det er bare en liten men viktig del av livet mitt.

Det vil også dukke opp innlegg om livet generelt, om det som er mest viktig i livet mitt....min sønn, min familie og mine tantebarn, og ellers ting som opptar meg for tiden.

Håper dere vil følge meg videre på ferden, gleder meg i alle fall til å prøve meg på bloggingen igjen :)